Trener seg opp etter kreftdiagnosen

For ett år siden ble Kristian Ringkilen (68) kreftoperert og måtte fjerne halve lungen. Neste lørdag går han Holmenkollen Skimaraton sammen med åtte likesinnede.

Kreftoverlevere kaller de seg. Gruppen på ni personer som alle er rammet av den livstruende sykdommen, men som likevel begir seg ut på 23 kilometers blodslit neste helg.

- Bjørgen har tatt ferie, så nå er vi klare til å ta over, smeller det fra Negesti Hetland før hun tar et par raske tak i løssnøen.

Takene er ikke like kraftige som mannen med samme etternavn, OL-mester og verdensmester Tor-Arne, men humøret er minst like godt.

La vekk tobakken

- Hadde jeg ikke vært en del av denne gruppen, så ville jeg nok grodd fast i godstolen hjemme, sier Kristian Ringkilen.

68-åringen er gammel storrøyker og synes i grunnen det var trening god nok å gå inn og ut av lastebilen han kjørte. Da han i november 2010 fikk påvist lungekreft, endret imidlertid livet seg.

- Jeg la vekk tobakken samme dag som jeg fikk diagnosen og har ikke tatt en røyk siden, sier han.

Stigende form

10. februar i fjor ble han operert, og legene fjernet halvparten av den venstre lungen. Seks uker etter operasjonen fikk han tilbud om å bli med på Elisabeth Edvartsens FALC-studie.

- Det var 20 uker med jevnlig trening. Formen steg formidabelt og etter hvert ble jeg spurt om å være med i denne skigruppen, forteller Ringkilen.

"Denne skigruppen" er Anne Kristoffersens initiativ for å aktivisere mennesker som er rammet av kreft. Selv fikk hun diagnosen brystkreft i 2008, og har kjent på betydningen av å holde seg i form for å redusere plagene etter sykdommen. Gruppen har trent sammen tre ganger i uken siden slutten av september, med mål om å fullføre 23 kilometer av Holmenkollen Skimaraton 11. februar.

Holmenkollen skimaraton går fra Sørkedalen til Holmenkollen 11. februar. Det er én trasé på 56 kilometer og én på 23 kilometer. Løpet arrangeres for 39. gang, og i fjor fullførte 4184 personer rennet.

Et slag i ansiktet

- Jeg har ikke trent så mye på mange år, som det jeg har gjort det siste året, sier Kjersti Bjone.

Også hun er operert for lungekreft og fikk fjernet den øvre halvdelen av den venstre lungen. 57-åringen kan ikke få fullrost treningsopplegget godt nok.

- Å få en sånn diagnose, er et slag i ansiktet. Man går ned for telling. Å få noen som drar deg opp igjen da, er utrolig viktig. Dette var redningen for min del, sier hun.

Hun påpeker viktigheten av å ha noen å trene med. Noen som motiverer deg til å gå ut av stolen hjemme.

- I starten var det mørkt, kaldt, glatt og vondt å komme seg på trening. Men når man har en avtale med noen, er det vanskeligere å skulke unna. Vi har det veldig hyggelig sammen, sier hun.

For liten kunnskap om trening

Fysiologen Elisabeth Edvardsen mener vi vet for lite om trening etter lungekreft og vil finne ut om det er mulig å trene opp kondisjonen etter en lungekreftoperasjon.

– Vår erfaring er at det har vært varierende oppfølging av disse pasientene og generelt er det fremdeles mye man ikke har kjennskap til vedrørende trening under og etter kreftsykdom, sier hun.

Edvardsen jobber som fysiolog og stipendiat ved Oslo Universitetssykehus og Norges idrettshøgskole, og er kvinnen bak FALC-studien (Fitness, Activity and Lung Cancer). I studien undersøker hun blant annet om trening har gunstig effekt på pasienter som nylig er operert for lungekreft, og om det er mulig å trene opp den fysiske formen etter å ha fjernet hele, eller deler av, lungen.

Mange som er rammet av kreft, engster seg for å trene fordi de ikke vet hvilken påvirkning det har på kroppen. I tillegg er det generelle kunnskapsnivået rundt temaet lavt blant både blant helsepersonell, fysioterapeuter og treningseksperter.

Oppfordrer til å trene

– Er det farlig for en med kreft å trene?

– Det kommer an på hvilken krefttype man har og hvilken behandlingsform man gjennomgår. Det er viktig å avklare med behandlende lege før man begynner å trene. Går man for eksempel på cellegift, svekkes immunforsvaret og man bør derfor være forsiktig med å oppholde seg i treningsstudioer og andre steder der det er mange mennesker. Men på generelt grunnlag oppfordres alle til å drive ulike former for fysisk aktivitet, både av fysiologiske grunner og for mental gevinst og bedret livskvalitet, sier Edvardsen.

– Hva ønsker du å oppnå med studien?

– Hvis vi kan dokumentere at det er mulig å trene opp kondisjonen etter en lungeoperasjon, mener vi det kan hjelpe flere pasienter til å komme raskere tilbake. Enkelte pasienter blir i dag nektet operasjon fordi den fysiske formen er for dårlig.

Etterlyser mer fokus

Initiativtaker Anne Kristoffersen er godt fornøyd med hvordan gruppen responderer på å komme seg ut av sofaen.

- Vi føler at fysisk aktivitet gir god mestringsfølelse, og vi tenker mer positivt. Dette medfører bedre psyke og vi tør å oppsøke utfordringer og ta flere avgjørelser, sier Kristoffersen.

Hun etterlyser mer fokus på fysisk aktivitet fra fastleger og sykehus samt fra foreninger som er aktive innenfor informasjon om kreft. Neste år håper hun å få med seg enda flere i skigruppen.