Stress blir til fett

EVJEKLINIKKEN: - Kortvarig stress er positivt og nødvendig. En del av oss jobber best under press. Men når stresset blir langvarig, kan det bli både fett og farlig, forteller psykisk helsearbeider, Signe Heia Halvorsen (36).

Sett deg i godstolen, senk skuldrene og pust ut. For Heia Halvorsen forteller at når du stresser, skiller kroppen ut stresshormonet kortisol, som binder og lagrer fett i kroppen.

- Dersom du nesten alltid er stressa, skiller kroppen hele tiden ut dette hormonet, som kan føre til overvekt. For det første er det viktig å bli bevisst hvorfor og når du stresser. Først da kan du gjøre noe med det, sier hun.  

Heia Halvorsen jobber på Evjeklinikken, et landsledende spesialistsenter der man endrer livsstil og behandler sykelig overvekt. Nå sitter hun på en treningsball, og prater og ler sammen med Jo Jørstad. Han er på klinikken for å bedre livsstilen.

Bli klar over stresset
- Stress kan føre til infeksjoner i kroppen, hjerte- og karsykdommer, beinskjørhet og diabetes. Og at du kan få psykiske plager dersom du stresser over lengre tid, forteller hun.

Derfor mener 36-åringen det er viktig å lytte til seg selv, og kjenne etter om du har behov for å jekke ned på kravene og roe ned tankene i toppen.

Balanse på timeplanen
Balanse i hverdagen er et nøkkelord. Men i en hektisk hverdag med jobb, familieliv og trening, kan dette være lettere sagt enn gjort.

- Det er viktig å trene. Men det er også viktig å finne ro og balanse i hverdagen. Dersom du stresser mye, selv om du trener, kan dette være en grunn til at du ikke går ned i vekt, sier Heia Halvorsen.

Hun understreker likevel at mange kan bevege seg mye mer, og at dette ikke bør brukes som en unnskyldning for å slappe mer av.

- Mange er veldig flinke til å finne unnskyldninger for ikke å trene, og det er ikke det dette handler om. Trening kan faktisk hjelpe deg til å stresse ned i hverdagen. Men det kan gå for langt på alle områder i livet, også når det gjelder trening, sier Heia Halvorsen.

- Det kan være utallige grunner til at man stresser over lengre tid. Dårlig selvbilde, bekymring og indre stress er noen grunner. For mye å gjøre og tidsklemme i hverdagen er andre, forteller hun.

Innførte ”sinnatrening”
Pål Hivand opplevde stress og manglende mestring fordi han ikke trente selv om han ønsket det i hverdagen.

- Nå har jeg innført ”sinnatrening” i familien. Hvis man har en kjip dag på jobben eller frustrasjon i familien, hjelper det alltid med en skikkelig intervalløkt. Etterpå er jeg ferdig med å være sinna. Trening hjelper mot stress også, forteller Hivand.

Jo Jørstad er på klinikken for å bli bevisst og endre sine uvaner.

- En av mine dårlige vaner, var at jeg spiste altfor sjelden. I en stressende hverdag med jobb og familie, var det utfordrende å finne tid til å trene. På klinikken lærer man å ta bevisste valg rundt trening, kosthold og stress, sier Jørstad.

Ordet nei kan redde deg
Den psykiske helsearbeideren forteller at de som typisk stresser mye, ofte er ja-mennesker.

- Det er flott å hjelpe andre, men for mange går det på bekostning av en selv. Man setter ikke grenser, og påtar seg for mye. Trening, godt kosthold og egen helse blir nedprioritert, sier hun.

Hun mener mange sliter med skyldfølelse og at man føler man må gjøre ting for andre for å bli anerkjent og likt.

- Prøv å tenke etter om du har lyst, tid og energi til å gjøre det du blir bedt om. Kanskje er det realistisk å si ja til å gjøre noe av det, men ikke alt. Tenker du slik, tar du valget ut ifra deg selv, i stedet for å tenke på hva andre vil synes, forteller hun.

Ond sirkel
Heia Halvorsen forteller at stress og overvekt kan fungere begge veier. Stress kan gjøre at du legger på deg. Men overvekt kan igjen føre til stress.

- Overvekt kan gi dårlig selvbilde, bekymring, sykdom og dermed nytt stress. Så dette kan lett bli en ond sirkel, sier hun.

Heia Halvorsen mener mange kunne hatt godt av et opphold på Evjeklinikken.

- Vi har alle uvaner som vi er mer eller mindre klar over. Jeg tror alle kunne hatt godt av å gjøre øvelser som bevisstgjør hvilke uvaner og tankemønstre man har, for dermed å få bedre livskvalitet, forteller hun.

FAKTA: Symptomer på stress

• Du føler du hele tiden ligger på etterskudd og ikke strekker til i hverdagen.
• Du er ofte anspent, nervøs og urolig.
• Du trenger rus for å kunne slappe av: mat, alkohol, røyk eller piller.
• Du går stadig rundt med en følelse av at magen knytter seg.
• Stive skuldre, stiv nakke, lett hodepine.
• Stive legger
• Når du legger deg, er det vanskelig å sovne, du våkner opp med jevne mellomrom, og våkner sliten neste morgen.
• Når du våkner, tenker du med en gang på dagens gjøremål, greier ikke ligge stille og må stå opp.
• Tankevirksomheten er høy, og sjelden er du i ro og forankret her og nå.
• Du bruker mye tid på å bekymre deg.
• Du trives ikke i eget selskap og kjenner uro så fort det blir stille rundt deg.
• Du utsetter gjøremål.
• Du spiser for mye eller for lite.
• Psykiske symptomer: impulsiv atferd, følelsesmessig ustabil, trang til å gråte, manglende konsentrasjon, tretthet, små lyder som irriterer, rastløshet.
• Fysiske symptomer: hjertebank, tørr i munn- og hals, søvnvansker, svettetokter, mageproblem, hodepine, nakke- og ryggsmerter.

Kilde: Evjeklinikken

 FAKTA: Evjeklinikken

• Ligger i Evje i Aust-Agder
• En privat og offentlig eid klinikk
• Tar imot gjester fra Helse Sør-Øst og Helse Nord
• Du må ha enten 40 i kroppsmasseindeks (BMI), eller 35 i BMI og tilleggssykdommer.
• Du kan da få henvisning av din lege.
• Evjeklinikken følger deg opp i minimum 12 uker fordelt på et år. Du er der i noen uker av gangen, og reiser hjem i perioder mellom oppholdene.
• Evjeklinikken gir i snitt en vektreduksjon på 12 prosent per person på et år.
• Hovedsamarbeidspartnere er Helse Sør-Øst og Helse Nord.