Marcos comeback

- Nå er jeg bare utrolig stolt over at jeg klarte dette. Det var mye smerte, men det gikk, sier Marco Elsafadi.

I går kom han utmattet i målgang ved Brandenburger Tor i Berlin. Mye smerte og hard jobbing fikk sin konklusjon. 42.195 meter maraton var unnagjort.

- Jeg har bevist nå at jeg er tilbake. Du løper ikke maraton uten å være frisk, sier Elsafadi.

Nesten i respirator
Juli 2009. Marco Elsafadi blir rammet av det sjeldne syndromet Guillain-Barré. Det som begynner med litt prikking i føttene en mandag i midten av juli, utvikler seg til lammelse fra brystet og ned.

Elsafadi, tidligere Ulriken Eagles-stjerne og høvding i New Page, en ideell stiftelse som hjelper vanskeligstilte barn og unge, blir innlagt på sykehus. Der skal han bli i flere måneder.

Respirator blir vurdert, han må mates, hjelpes på do, få kateter og rense blodet. Men opptreningen som etter hvert settes inn, gir resultater, og i november kan Elsafadi igjen løfte sin datter Sarah. For første gang på et halvt år.

Overfor BT uttaler han følgende mål 1. november 2009.

- 26. september neste år har jeg et mål om å løpe fullmaraton med venner i Berlin. Jeg skal slå persen min på fire timer og åtte minutter også, sier Elsafadi.

Kanskje trengte jeg den timeouten. Det var en periode der ingen hadde forventninger til meg.
Forestilte seg liv som lam
Nesten 11 måneder etterpå er det klart at persen fra Oslo maraton 2005 ikke ble slått. Elsafadi brukte fem timer på Berlin Maraton. Men det er uviktig. Å gå fra å være lam til å gjennomføre maraton, var det som betydde noe.

- Poenget var å ha et mål for den harde opptreningen jeg måtte gjennom. For meg var det nok at jeg var i posisjon til å starte Berlin Marathon med et reelt håp om å komme i mål.

Berlin Marathon var et slit fra ende til annen, og etterpå slet Elsafadi med å gå skikkelig, men kroppen holdt.

- Men jeg merket at jeg har vært syk. Musklene ble fortere slitne og jeg fikk vondt i lårene allerede etter 15 kilometer. Kroppen skal egentlig ikke klage før etter 30 kilometer.

Hva som forårsaker Guillain-Barré, er usikkert, også i Elsafadis tilfelle. Og syndromet er sjeldent. Bare 50-100 rammes hvert år i Norge. I verste fall kan pustemuskulaturen også lammes. Men prognosene er gode. 80 prosent blir friske av sykdommen.

- Da jeg ble syk forestilte jeg meg med en gang worst case scenario, det har jeg lært av faren min. Jeg tenkte at hvis jeg blir lam kan jeg fortsatt holde foredrag, jeg kan fortsatt snakke med ungdom. Jeg kan ha et bra liv. Da jeg innså det, var det ikke så ille da legene sa at det var 80 prosents sjanse for å bli frisk.

- Jeg var i tvil de første dagene etter at jeg fikk sykdommen om jeg kom til å bli frisk, men innerst inne hadde jeg tillit til at det skulle gå bra.

Elsafadi ble frarådet av legene å løpe maraton så fort etter sykdommen, men han trengte et ambisiøst mål.

- Legen min sa at Berlin Marathon 2011 ville være tryggere. Men for meg var det for trygt, for fjernt, sier Elsafadi.

- Aldri vært mer lykkelig
Elsafadi lever et meget hektisk liv som foredragsholder, basketballspiller og New Page-høvding. Han har flere jern i ilden enn de fleste. Sykdommen var på en måte et kjærkomment avbrekk.

- Kanskje trengte jeg den timeouten. Det var en periode der ingen hadde forventninger til meg.

- Mens jeg lå på sykehuset hadde jeg veldig mange gode samtaler, ikke noe bullshit. Alle kom og sa de satte pris på meg, og jeg fikk egentlig mer bekreftelse som menneske enn jeg noen gang har fått. Jeg lå i sykehussengen og var mer lykkelig enn noensinne, sier Elsafadi.

I forbindelse med Berlin Marathon har også kretsen rundt Elsafadi trådt til. Både venner og familie var med til Berlin. Gjennom byens gater fikk Elsafadi støtte hele veien av kompisene Per Heiberg-Andersen og David Martínez, som også løp. Storesøsteren Madeleine Elsafadi og flere venner var heiagjeng underveis.

Elsafadi er også blitt overøst med telefoner, SMS og e-post mens han har vært i Berlin og i tiden han har vært syk.

- Jeg vil takke alle som har støttet meg på veien mot å bli frisk. Både de på Haukeland, de som har vært med her, og andre. Og det hadde ikke gått i dag uten de to guttene der, sier Elsafadi og peker på Heiberg-Andersen og Martínez.

Oppvokst i Berlin
Elsafadi er norsk-palestiner og født i Tripoli, Libanon. Hans far var PLO-soldat, og familien flyktet til Berlin i 1977 på grunn av det høye konfliktnivået da Elsafadi var bare måneder gammel.

Dermed vokste Elsafadi opp i Berlin. Han bodde der de første ti årene av sitt liv før familien reiste til Norge fordi de aldri fikk oppholdstillatelse i Tyskland.

- Det var veldig spesielt å løpe i Berlin. Maratonen startet et steinkast fra der vi pleide å grille hver helg med familien, og så løp vi rett til området der jeg vokste opp, gjennom barndomsstrøket.

- Jeg fikk masse flashback da vi løp gjennom gatene jeg vokste opp i, sier Elsafadi.

Tilbake på hotellet er han en svært fornøyd mann. Smerten og sykdommen er tilbakelagt. Et maraton er fullført.

- Det er sinnssykt deilig at jeg har gjort dette.