Knallhard trening i dypsnøen

Seks menn brøyter seg vei opp bakkene mot Sydpolen og Gullfjellet. Sterke hjerter dundrer under panseret. Mennene er pakket inn i joggesko, gamasjer, tights og Gore-Tex. To ganger i uken er de her oppe og legger grunnlaget for ultraløp, maraton, motbakkeløp og terrengløp.

Med andre ord: De er ikke her på søndagstur.

- Dette kan ikke sammenlignes med noen annen trening. Dette er den tyngste kondisjonstreningen du kan tenke deg. Jeg har tatt med meg folk opp her hver onsdag og søndag i 35 år, sier Jan Fjærestad (57).

Han har vært på Gullfjellet siden han kunne gå. Også gjennom idrettskarrieren med maraton, orientering og friidrett.

Bergens lengste bakke

Bergens lengste bakke, ryggen opp til Sydpolen, gjorde Jon Tvedt uslåelig som motbakkeløper og Stoltzekonge.

- Da Jon Tvedt satset på motbakkeløp ble denne bakken et must for ham, sier Fjærestad.

I dag er det en ny generasjon hardhauser som sverger til treningene opp Gullfjellet. Noen har sponsorer som gjør at de kan ha en hel dag fri til felles trening hver onsdag. Andre har skjøvet litt på arbeidsdagen.

- Jeg var litt høy på pæra i begynnelsen av den første turen, men jeg måtte roe meg kraftig ned, sier Thorbjørn Ludvigsen (23), som har overtatt tronen som Stoltzekongen.

Han løp de første turene høsten 2010. Da hadde han nettopp vunnet Stoltzen for første gang. Men tiden til Jon Tvedt har han ennå ikke slått.

- Det var veldig uvant å løpe i snø. Det er mye teknikk. Du sitter litt mer enn når du løper på asfalt. I begynnelsen ble jeg veldig sliten. Det tar noen ganger før du venner deg til det, sier Ludvigsen.

Løper i 16–17 timer

Ultraterrengløper Thomas Andersen (37) kan løpe opp Gullfjellet tre ganger i uken. Som regel løper han og Thorbjørn fremst og tråkker løype.

- Jeg kaller ham bare for Thomas-toget, flirer Fjærestad.

- Han må være en av de sprekeste trenerne i landet, som er med på hver eneste økt selv, sier Andersen.

Han driver som tømrer i eget firma når han ikke trener for ekstremt lange terrengløp. Løpene kan være opp til 10–11 mil. I sommer løper han rundt Mont Blanc fra Italia, via Sveits og med målgang i Chamonix i Frankrike. Totalt har løpet en stigning på 7000 høydemeter.

- Det vi driver med er for spesielt interessert, men for meg er det optimalt å løpe så mye på fjellet. Hvis du ikke er vant til denne formen for trening kjenner du det alle steder på kroppen etterpå. Vi blir sterkere av dette, og sjansen for skader er mindre, sier Andersen.

Alene om å løpe på fjellet

Gullfjellet kan kreve at han løper med snø helt opp til livet på enkelte partier. Da kan turen ta fem timer. Men de ulike løypene fra Hausdalen til Sydpolen og Gullfjellet tar som regel tre–fire timer.

- Det er ingen vi vet om som driver og løper på fjellet på denne måten. Før jeg begynte å løpe med Fjærestad løp jeg på asfalt om vinteren. Jeg er glad for at jeg traff ham. Etter at jeg begynte å trene med ham har jeg vunnet mye, sier Andersen.

På plass er også Bjørn Tore Kronen Taranger. Han driver som ultraløper og 24-timersløp på høyt nivå. Jørgen Austvik (19) som driver med baneløp, og Frode Johansen (42) som løper hel- og halvmaraton er også med på runden.

På beina har de joggesko og terrengsko. I sekkene en vindbukse og litt mat. Ingen av dem har med pulsklokke.

- Jeg er ikke prinsipielt imot pulsklokker, men jeg tar meg ikke bryet. Det er ikke der jeg har fokus. Jeg løper det jeg kan og dagsformen bestemmer hvordan ytelsen blir. Men jeg vil tippe på at jeg ligger på 80 prosent av puls hele økten. Når det virkelig blir tungt ligger jeg enda høyere, sier Ludvigsen.

Naturen en del av kicket

- Naturopplevelsen er en del av kicket med å ta en sånn tur. Jeg nyter det hver gang og trenger ikke nødvendigvis blå himmel og sol. Jeg liker å se naturen fra alle sider, sier Andersen.

Denne dagen ligger Gullfjellet stille og hvitt når karene løper inn over tregrensen. Mens de minnes at det er tre år siden Jon Tvedt gikk bort på Gullfjellet går været går fra blå himmel og stille til skikkelig ruskete.

- Det er ikke ofte vi snur. Da skal det virkelig være ille, sier Ludvigsen.

Sammen med Thomas Andersen ble han tatt ut på VM-laget i ultraterrengløp i fjor. Da VM ble avholdt i Irland sørget de tre deltakerne fra BFG Fana for en samlet tredjeplass i ultraterrengløp.

- Det er stor forskjell på å bruke tre–fire timer på fjellet og å løpe på hard asfalt nede på veien. Tiden går mye fortere, og underveis kan vi stoppe opp og nyte naturen, sier Fjærestad.

Han ser på fjelløping som en suksessformel.

- Dette er en enorm trening for hjertet. Å løpe på fjellet blir aldri kjedelig. Ikke en dag er lik. Å se endringene i været og føret er fascinerende. På våren kan vi løpe i kortbukse her oppe, mens andre ganger er det så tøffe forhold at du på passe på at du løper i riktig retning. Du lærer å kjenne fjellet fra alle sider, sier Fjærestad.