Han vil gjøre oss slanke og spreke

-  Drømmen er en trenerstilling innen klatremiljøet, men jeg kan også tenke meg å jobbe som kroppsøvingslærer, sier Mari Tendeland.

Stavanger-jenten ønsker å begynne på en bachelor i idrett, friluftsliv og helse ved Høgskolen i Oslo og Akershus til høsten.

Hun har alltid likt å være i aktivitet, men det var først da hun tok ett år i militæret at 21-åringen for alvor fikk merke hvor bra trening er, både fysisk og psykisk.

Kjetil Rakkenes Anda håper også å starte studiekarrieren på idrettsfag til høsten. 22-åringen fra Klepp har satt bachelor i idrettsvitenskap ved Norges idrettshøgskole, NIH, øverst på listen.

Viktig samfunnsrolle

Valg av studie begrunner han med stor treningsinteresse, og fysisk aktivitet og helses viktige rolle i samfunnet.

-  Det har helt klart påvirket mine utdanningsvalg, sier Anda, som føler stadig flere jevngamle deler hans interesse for løping, sykling, styrketrening og riktig ernæring.

Han har valgt idrettshøyskolen fordi han først og fremst ønsker seg en jobb innen toppidretten.

-  En jobb i Olympiatoppen, eller i en stor fotballklubb, hadde vært drømmen.

Ernæring viktig

At skolen også underviser i ernæring, er viktig for Anda.

-  50 prosent av trening er kosthold, og jeg har hørt mye bra om ernæringsundervisningen fra venner som studerer ved NIH, forteller 22-åringen, som har enda en plan for idrettsstudiene dersom drømmen som topptrener ikke går i oppfyllelse:

- Da kan jeg tenke meg å arbeide med å tilrettelegge og gi et bedre treningstilbud for funksjonshemmede. Her har samfunnet en jobb å gjøre, mener Anda.

Populært

Antallet samfunnsdebatter og økt oppmerksomhet i media er gode eksempler på at trening, helse og livsstil er tema som er i vinden. Det har landets utdannelsesinstitusjoner fått merke. Mandag offentliggjøres årets søkertall til høyere utdanning. Spreke studier vil etter all sannsynlighet score høyt på søkerlistene.

Fjorårets tall fra Samordna opptak viser at interessen for å studere idrett, helse og ernæring har skutt i været. Idrettsfag, med hele 17 prosent flere søkere, var blant studieretningene som hadde størst økning i fjor. Og idrettshøyskolen, som i en årrekke har vært et populært førstevalg for mange, hadde en økning på hele 51 prosent til sitt bachelorstudie.

Flere skoler har opplevd lignende søkerboom, noe det høye karaktersnittet for å komme inn på mange av studiene, viser.

Årsaken til at flere søker på spreke studier, er en kombinasjon av større interesse og økt tilbud, ifølge Samordna opptak. I løpet av de siste to årene er det kommet ti nye studier innen emnene idrett, helse og ernæring ved statlige høyskoler og universitet.

Viktig kompetanse

Den økte interessen gleder leder for nasjonalt råd for fysisk helse og professor ved Norges idrettshøgskole, Sigmund Anderssen.

-  Kunnskapen om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse er blitt betydelig bedre de siste årene. Vi kan neppe behandle oss fra mange av folkesykdommene, men det er et stort potensial i å forebygge. Derfor er det gledelig at flere ønsker å få økt kompetanse innen fysisk aktivitet, idrett og ernæring. Det er uten tvil behov for flere fagfolk som kan motivere og tilrettelegge for et mer aktivt samfunn, sier Anderssen.

Sammensatt gruppe

Professor Eystein Enoksen har undervist ved Norges idrettshøgskole siden 1975. Den erfarne foreleseren mener studentmassen har endret seg siden han begynte i jobben. I år er blant annet jenter for første gang i flertall blant førsteårsstudentene.

-  Studentene er en mer sammensatt gruppe i dag. Fotballinteressen står fortsatt sterkt, men de øvrige idrettene må i større grad dele oppmerksomheten med trening, ernæring og folkehelserelaterte fag, sier Enoksen.

Selv om han i over en mannsalder har vært knyttet til friidrettsmiljøet, synes professoren det er bra at landets høyskoler og universiteter tilbyr et stadig mer variert tilbud innen idrettsfaget.

-  Det er jo ikke slik at det ene går på bekostning av det andre. I dag tilfredsstiller vi både de som er interessert i toppidrett og de som vil jobbe mot bredden, sier Enoksen, som håper at økningen i antall idrettsstudenter vil føre til at kroppsøvingsfaget og arbeidet med barn og unge får et nødvendig løft.