Han var den første som oppdaget lavkarbo

Bergenslegen Hans H. Bassøe var på 70-tallet den første i Norge som forsket på lavkarbo-kosthold. Sønnen mener Statens ernæringsråd holdt resultatene skjult for offentligheten.

Gjennom ti meter høye gjerder ser Hans. H. Bassøe ut mot grønne marker. De første tegnene på vår har kommet. Det er april 1944, og Bassøe har sittet i Bredtveit fengsel i fem måneder. Et studentopprør på medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo fører flere av hans medstudenter til dødsleirer i Europa. Bassøe er en av de heldige. Han havner på Bredtveit.

Hver dag er lik i fengselet. Til frokost er det brød, til middag suppe og til kvelds brød igjen. Arbeidsdagene er ofte 12 timer lange med tungt fysisk arbeid. Etter fire måneder har mange av Bassøes kamerater gått kraftig ned i vekt. Men hos noen hadde vektnålen så vidt rikket seg. Dette fikk den unge medisinstudenten til å undre. Når alle spiste den samme maten, gjorde det samme arbeidet, hvorfor gikk noen da ned i vekt og andre ikke? Dette var spørsmål han skulle vie hele sitt liv til å svare.

Undersøkte medfanger

Hans H. Bassøes sønn Carl-Fredrik er professor og jobber som overlege på Røde Kors sykehjem i Bergen. Etter farens død i 2004 videreformidler Carl-Fredrik Bassøe historien om farens liv.

- På Grini begynte min far å undersøke medfangene sine. Han veide dem, målte dem rundt livet og brystet, og loggførte alle forandringer, forteller sønnen.

LAVKARBOGURU: Bergenslegen Hans H. Bassøe.

FOTO: PRIVAT

I etterkrigstidens festrus slet den nyutdannede Bassøe med å finne arbeid. Da han ble tilbudt jobb som legeassistent i Hammerfest, tenkte han seg ikke om to ganger. Han tok med familien og flyttet til verdens nordligste by.

- I Hammerfest hadde mange pasienter sykdommer i forbindelse med stoffskifte og hormonforstyrrelser. Far begynte da å forske på disse sykdommene, sier Carl-Fredrik Bassøe.

Forskningen førte ham et skritt nærmere svaret på hva som skjer i kroppen når vi spiser. I 1955 fikk Bassøe tilbud om jobb på Medisinsk avdeling på Haukeland sykehus. Også her brukte han mye tid på å forske på pasienter med hormonforstyrrelser. Han begynte å jobbe med undervektige og overvektige. Hele tiden prøvde han å finne svar på spørsmålet han stilte seg på Grini: Hvorfor går noen ned i vekt og andre ikke?

Erstattet sukker med fett

1982 ble Bassøe sjef for nyopprettede endokrinologisk seksjon på Haukeland sykehus. Denne seksjonen behandlet folk med hormonelle sykdommer, og var den første av sitt slag i Norge. I flere år jobbet han med å finne et behandlingstilbud til overvektige. Sammen med kollega Sigurd Seim prøvde han ut flere dietter på pasientene.

-  Vi satte dem som regel på kalorifattige dietter. De gikk raskt ned i vekt i starten, men klagde mye over sultfølelse. Sulten førte til at de etter hvert begynte å spise mer mat og gikk opp i vekt. De klarte aldri å holde en stabil vektnedgang, sier den nå 87 år gamle Sigurd Seim.

På 70-tallet hadde Bassøe forsket på hva som skjer med insulinnivået i kroppen når vi spiser. Spiser vi karbohydrater, blir det utskilt store mengder insulin til blodet. Dette får blodsukkeret til å falle. Det lave blodsukkeret fører igjen til at folk blir sultne. For å unngå sultfølelsen hos de overvektige pasientene, foreslo Bassøe å prøve et kosthold med lite karbohydrater. Dette ville gi dem mer stabilt blodsukker. For å få tilstrekkelig energitilførsel erstattet han sukker med fett.

Fettrik avmagringskost

Pasientene ble satt på en lignende diett som diabetikerne gikk på, og fikk bare spise en begrenset mengde karbohydrater hver dag. En halv skive til hvert måltid og en halv potet til middag var alt. Av fett og proteiner kunne de spise som de pleide. Forskerne valgte å kalle kosten fettrik avmagringskost.

- I starten gikk pasientene ned i vekt på lik linje med de som gikk på kalorifattig kost. Men de klagde ikke på sultfølelse, og de følte økt velvære, sier Seim.

Pasientene var fornøyd med å kunne spise den samme maten som resten av familien, så lenge de var forsiktige med karbohydrater. Da legene kontrollerte pasientene etter 24 måneder, fikk de seg en overraskelse.

- Mens de som gikk på kalorifattig diett hadde gått opp igjen i vekt, fortsatte de som gikk på karbohydratfattig kost å gå ned, sier Seim.

Oppglødet over sine funn skrev legene artikler til Den norske legeforening, informerte forskningsmiljøet og Statens ernæringsråd

- Vi fikk ingen tilbakemelding eller kommentarer. Vi ble fryktelig skuffet.

Polarisering

Men de vellykkede resultatene ble hvisket om i gangene på Haukeland sykehus. Etter hvert bestemte Hans H. Bassøe seg for å informere allmennpraktikanter om funnene sine. I samråd med sønnen Carl-Fredrik, som er utdannet lege, sendte han ut artikler om resultatene til leger i hele Norge.

- Tilbakemeldingene var fantastiske. Etter noen år var det mange som hadde brukt fettrik avmagringskost som behandling mot overvekt. Vi visste at det fungerte, sier Carl-Fredrik Bassøe.

Men i Oslo var ikke stemningen like god. Legene og forskerne i Statens ernæringsråd var skeptisk til Bassøes resultater.

- Det oppsto en kraftig polarisering mellom forskermiljøet i Bergen og i hovedstaden. Statens ernæringsråd gjorde det de kunne for å undergrave resultatene. Mye skyldtes nok politiske grunner. Jordbruket var en viktig industri på 1970-tallet, og ble opprettholdt av at folk spiste poteter og brød. Et kosthold som ikke anbefalte dette falt ikke i smak hos de statlige ekspertene, sier Bassøe.

Følte seg motarbeidet

Han mener at Statens ernæringsråd prøvde å hindre at farens arbeid ble kjent for offentligheten.

- Min far var sint og skuffet hele livet. Han følte arbeidet hans ble motarbeidet av myndighetene.

Professor Kaare Norum var leder for Statens ernæringsråd på begynnelsen av 80-tallet.

- Det var spesielt professor Norum som var kritisk til forskningen, sier Bassøe.

Professor Norum sier selv at han ikke husker den debatten, han sier at han ikke kjenner til Bassøes forskning fra 70-tallet, og derfor ikke vil kommentere saken.

Støttet Lindberg

Over 20 år senere, i 2003, førte en opphetet diskusjon til strid blant norske kostholdseksperter. På ene siden sto Statens ernæringsråd, på den andre sto Fedon Lindberg. Stridens kjerne var poteten. Den til da ukjente Lindberg hadde publisert boken «Naturlig slank med kost i balanse». Boken anbefalte et kosthold med lite poteter, brød, pasta og ris. Fett og protein skulle inntas i store mengder. Hans H. Bassøes forskning om fettrik avmagringskost sto som referanse på siste side i boken.

- Hans H. Bassøes forskning om lavkarbo-kosthold var den første av sitt slag i Norge, sier Lindberg.

Lavkarbo-forkjemperen ble invitert til Statens ernæringsråd for å presentere sine synspunkter, uten at det la noe demper på diskusjonen.

- Det var første og siste gang jeg hadde kontakt med Statens ernæringsråd, sier Lindberg.

Bassøe skrev da et brev til Lindberg for å vise sin støtte. Han kastet seg også inn i debatten, skrev leserinnlegg i Bergens Tidende og VG, og forklarte fordelen med et kosthold med lite karbohydrater. Men diskusjonen kom for sent for hans del. I 2003 var Bassøe 81 år, året etter døde han.

- Min far så på Fedon Lindbergs arbeid som en videreføring av hans eget. Tyve år etter at han påviste at man kunne gå ned i vekt med fettrikt kosthold, klarte Lindberg å popularisere arbeidet, sier Bassøe.

En religion

Siden har lavkarbo-diskusjonen i Norge nådd nye høyder. De mest ekstreme tilhengerne av kostholdet snakker ikke lenger om å spise lite karbohydrater. Karbohydratene er fullstendig kuttet ut. Erstatningen er fett. Før jul har butikker vært tomme for smør, og bøker om lavkarbo er bestselgere i landets bokhandlere.

- Min far hadde likt at diskusjonen om karbohydratfattig kosthold var oppe i dagen, men han hadde ikke likt at det var så ekstremt. Han var aldri tilhenger av et ensidig kosthold, sier Carl-Fredrik Bassøe.

- Det er ikke lenger en diett, det er en religion. Det var ikke dette kostholdet vi anbefalte på 70-tallet. Å kutte ut karbohydrater fullstendig kan føre til alvorlige mangelsykdommer. Mennesket er ikke skapt til å spise ensidig, sier Sigurd Seim.

I januar 2011 forandret Statens ernæringsråd sine retningslinjer for anbefalt kosthold. Poteten var tatt ut av fem-om-dagen-anbefalingen og korn var gjort om til fullkorn.

Hans H. Bassøe klarte aldri å finne et endelig svar på spørsmålet han stilte seg selv på Bredtveit. Men gjennom sin forskning på hormoner og stoffskifte greide han å kartlegge mye av det som skjer i kroppen vår når vi spiser. I 1990 ble Hans H. Bassøe tidelt St. Olavs Ordens Ridderkors 1. for sitt arbeid som lege og forsker.