Er du avhengig av trening?

Juni 2009: Kjetil Lunde kommer i mål i Stoltzekleiven på 12.38. Han er så sliten at han holder på å spy når han kommer på toppen. Han har gitt alt i en intern stafett på jobben. Tre måneder tidligere slet han seg opp på 15 minutter. Han er utrolig motivert av fremgangen. Og treningsgnisten er vekket for alvor.

Mai 2012: - Jeg har nok en mild form for treningsavhengighet. Det første jeg tenker om morgenen er: Har jeg friske bein i dag? Hva slags trening tåler de? sier Kjetil Lunde (33).

Mellom 3 og 13 prosent

Treningsavhengighet er noe stadig flere forskere har begynt å interessere seg for. Om Kjetil Lunde ville kvalifisert for en slik diagnose, er ikke lett å si. Forskerne er langt fra enige om hva som skal til for å komme i denne kategorien. I dag antar en at rundt tre prosent av oss er treningsavhengige.

Blant dem som trener har en del forskning vist at mellom 3 og 13 prosent rammes. Andre anslag har vært opp mot 45 prosent.

- Forskerne bruker ulike målemetoder og dermed blir resultatene forskjellige, sier doktor i psykologi og klinisk psykologspesialist Cecilie Schou Andreassen ved Korus Bergen - stiftelsen Bergensklinikkene og Universitetet i Bergen.

Test om du er treningsavhengig her - da er du også med på forskningen til Schou Andreassen.

Hun forsker til daglig på flere typer avhengighet, blant annet på internettavhengighet, rusavhengighet, shoppingavhengighet og arbeidsnarkomani.

- Treningsavhengigheten er en kontroversiell form for avhengighet, fordi det i utgangspunktet er sunt og bra å trene, sier Andreassen.

Les også

Bagatelliserer treningen

Treningsavhengige vil ofte bagatellisere hvor altomfattende treningene er blitt for dem.

Ikke timer alene

Men hvor går grensen? Når blir det for mye? 800 timer i året sier ikke forskerne så mye.

- Timer alene er ikke med på å definere avhengighet, sier Andreassen.

Frem til 2009 hadde Lundes idrettskarriere vært kort. Han ga seg med fotball på barneskolen. På treningssenteret var han for det meste støttemedlem. Ellers ble det en sporadisk joggetur eller fjelltur.

Etter bragden i Stoltzekleiven i 2009 ballet det på seg. Dette året syklet han Bergen-Voss fordi han fikk en ledig plass. Det endte med at han falt og ødela sykkelen etter en mil. Men gnisten var tent. I 2010 kom han inn på 4.52 med ny sykkel. Han hadde begynte å trene med sykkelklubben på hjemstedet Os. Og syklet 80 mil på to uker i Frankrike.

- Det mest inspirerende var å være i sirkuset Tour de France og ha med sykkelen. Etter det bestemte jeg meg for å gå mer systematisk til verks. Jeg la en treningsplan for 2010/2011 og kjøpte pulsklokke.

Han førte treningsdagbok, der han loggførte hvor mange watt han produserte på sykkelrullen og hvor mange kilo han klarte å løfte på knebøy. Ingenting ble overlatt til tilfeldighetene.

- Hver gang jeg klarte å øke, var det en stor personlig seier. Det er det jeg søker mot hele tiden. Å nå nye mål. Nå du klarer å oppnå det ... Det kan nesten ikke beskrives.

Jobb og trening

Lunde er i dag utleid fra PricewaterhouseCoopers for å være økonomidirektør i Helse Fonna. Han pendler fra Os til Haugesund. Etter arbeidsdager på ti timer setter han seg på rullen på hotellrommet.

Når han kommer hjem til Os torsdag ettermiddag er det først spinning eller en økt på ergorullen før han kan kose seg sammen med kjæresten. Treningen kommer først.

- Det hender hun er litt frustrert. Men hvis jeg skal nå målene jeg har satt meg, så må jeg jobbe for det. Jeg må ha dette fokuset.

Lunde har en 13 år gammel gutt fra et tidligere forhold. De trener fast sammen på spinning hver torsdag om vinteren. I helgene er de ofte på treningsturer sammen.

Treningsabstinenser kjenner Lunde godt til. De kan komme om han bare tar en fridag, selv om det er helt nødvendig med enkelte uker på over 20 treningstimer.

- Jeg har veldig lyst til å trene og får ekstremt dårlig samvittighet.

Slått ut i tre måneder

I fjor høst ble han kraftig forkjølet, men begynte likevel å trene før han var helt frisk.

- Derfor slått ble jeg slått ut i tre måneder med bronkitt. Det var en deprimerende periode. Trening preger store deler av hverdagene min.

Det er her forskerne mener at de som er i faresonen skal stoppe opp litt.

- Hvis livet planlegges i forhold til treningen og du opplever at du mister kontrollen om du ikke får trent, så skal du være på vakt. Hvis man fortsetter til tross for skader og råd om å ikke trene, er det grunn til å tenke seg om, sier Andreassen.

- Jobben kommer først. Jeg jobber 50 timer i uken og treningen går ikke på bekostning av det, sier Lunde.

Drøm om vinnerpuljen

Gjennom jobben er han vant til å sette seg mål. Den systematiske måten å jobbe på har han tatt med seg inn i treningen. I fjor kom han inn bare et minutt etter vinnerpuljen i sykkelrittet Bergen-Voss. Drømmen er å komme inn i vinnerpuljen.

- Jeg logger all trening og er ekstremt fokusert på kosthold. Jeg er opptatt av å spise nok proteiner og lange karbohydrater. Det aller viktigste er å ikke gå sulten. Og sukker er bannlyst.

Det finnes ikke lenger noen dørstokkmil for Lunde.

- Nå går jeg bare og venter på det å komme meg ut straks kroppen er klar.

- Den følelsen etter en å ha gjennomført en knallhard intervalløkt. Etter å ha kjempet mot kvalme og melkesyre. Det gir en veldig god tilfredshet.

- Hvor skal dette ende? Har du tenkt på det?

- Nei, jeg tenker bare på målene jeg vil nå.