90.000 oppfyller kriteriene for fedmeoperasjon i Norge

En fedmeoperasjon er et drastisk inngrep. Størstedelen av magen blir skåret bort, og noen må også koble om tarmene. Men det er eneste som – dokumentert gjennom forskning – gir varig vektreduksjon hos sykelig overvektige.

– Jeg mener vi bør øke antallet fedmeoperasjoner i Norge. Vi burde i alle fall ha utført 5000 operasjoner årlig. I Sverige er tallet 8000, sier Villy Våge (bildet), overlege ved Førde sentralsjukehus. Våge er kirurg, og er mannen som utførte den første fedmeoperasjonen da Norge tok opp igjen praksisen i 2001.

Store ventelister

Norge har gått fra null fedmeoperasjoner for ti år siden, til 2000 operasjoner i 2010, og 2500 i fjor. Men fortsatt har vi en stor underkapasitet, mener Våge.

Mengden personer på venteliste viser at han har et poeng. Ved Førde sentralsjukehus venter pasienter i 78 uker på utredning og 104 uker på innleggelse, ifølge nettstedet «Fritt sykehusvalg». Ventetiden varierer ellers mellom 12 og 78 uker når det gjelder utredning og 12 og 250 uker til innleggelse.

– Bakgrunnen for at det er blitt en økning og at vi trenger flere operasjoner, er at vi har erkjent at bare kirurgi kan gi vedvarende vekttap for dem som er sykelig overvektige, sier Våge.

I Norge er det 90.000 personer som er så store eller syke at de i teorien er aktuelle for fedmeoperasjon, viser tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, som er rimelig representative for hele landet.

– Undersøkelsene fra Nord-Trøndelag tyder på at rundt 2,5 prosent av den voksne befolkningen (over 20 år) har enten BMI over 40 eller 35-39,9 med tilleggssymptomer. Det blir 90.000 nordmenn, sier Kristian Midthjell, professor ved NTNU i Trondheim. Men ikke alle kan eller vil gp gjennom en operasjon, og noen er for gamle.

I Sverige har man tall som viser at det er behov for mellom 100 og 150 operasjoner pr. 100.000 personer pr. år. For Norge sin del vil det si at vi burde øke tallet på operasjoner til 5000 eller 7500 operasjoner årlig.

Les også

Vil ha gratis kostholdskurs

Mener overvektige bør få gratis trener og kostholdskurs.

Tykk hele livet

– Alle verken kan eller vil få operasjon. En del aksepterer sin tilstand, mens andre vil prøve med andre midler. Men hvis man har som mål å kurere sykelig overvekt og tilleggssykdommene, så er det eneste realistiske en slankeoperasjon, sier Våge.

50 år gamle Frank Jensen fra Os ble fedmeoperert i november 2010 i Førde. Butikkinnehaveren i Lysefjorden har vært tykk hele livet og var på det meste 130 kilo. Nå, litt over et år etter fedmeoperasjonen, er han nede i 80 kilo.

– Det har vært et veldig tungt år der jeg nesten ikke har hatt krefter i det hele tatt, men nå begynner styrken å komme tilbake. Jeg angrer ikke på operasjonen i det hele tatt. Nå tar jeg ingen medisiner lenger for høyt blodtrykk, kolesterol og diabetes type 2. Og jeg verker ikke så mye i knærne.

– Jeg har prøvd alt av slankekurer og har vært til behandling på Hauglandsenteret (se neste side), men ikke noe av det virket, sier Jensen.

Jensen mener sykelig overvektige burde fått tilbud om operasjon så tidlig som mulig.

– Du ser fort hvem som ikke har sjanse til å slanke seg på en annen måte. Hadde jeg tatt denne operasjonen da jeg var 20 år, ville jeg hatt nytte av den i mange flere år enn hva jeg får nå, sier Jensen.

Tjener penger

Aleris er den største private aktøren som utfører fedmeoperasjoner, og opererer omkring 800 personeri året. Det vil si en tredel av operasjonene i Norge. Anine Medin, leder for klinikken, viser til de medisinske kriteriene for denne type inngrep, som viser at langt flere burde fått tilbud om operasjon.

– Ser man på antall pasienter som innfrir de medisinske kriteriene for slik kirurgi, og som dermed også står i en offentlig kø og venter på operasjon, så blir det utført altfor få operasjoner, sier Medin.

Aleris tjener penger på slankeoperasjonene, men skulle gjerne sett at pengene i større grad kom fra staten enn fra folks lommebøker.

– Mange er så syke at de ikke orker å vente i den lange offentlige helsekøen og betaler derfor av egen lomme. Vi har kapasitet til å operere flere og skulle gjerne ha bidratt i samarbeid med de offentlige sykehusene.

Mest opptatt av forebygging

Rundt 90.000 mennesker er i teorien aktuelle for fedmeoperasjon i Norge, selv om mange enten ikke vil opereres, kan opereres eller er for gamle.

– Det må gjøres mer forebygging slik at vi unngår at så mange blir så overvektige.  Det er mange som tilfredsstiller kriteriene for operasjon. Det er bekymringsverdig at så mange personer har en så høy BMI, sier Henriette Øien, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Hun vil ikke ha en mening om kapasiteten for operasjoner bør utvides, og henviser til at det er et prioriteringsspørsmål for politikerne. Men Helsedirektoratet er uansett mest opptatt av forebygging og livsstilsendring.

– Det er ikke umulig å gå ned i vekt. Det er eksempler på personer som har klart det. Og uansett må folk endre sine levevaner, enten de skal opereres eller ikke. Hvis ikke, kan man faktisk gå opp igjen i vekt etter en slankeoperasjon også. Overvektige kan ikke fortsette som før.

Avdelingsdirektøren sier det er stor enighet om at vi ikke kan operere oss ut av fedmeproblematikken, og at hun er mer bekymret for at helsetjenesten ikke fanger opp overvekt og setter inn tiltak på et tidlig tidspunkt, enn at mange er aktuelle for fedmeoperasjon. I stedet er det mer satsing på forebygging gjennom samhandlingsreformen og blant annet de planlagte frisklivssentralene som skal hjelpe folk til et sunnere liv som skal være med på å stoppen fedmeepidemien.

– I frisklivssentralene vil folk få tett oppfølging og hjelp til å komme i gang med aktivitet og et sunnere kosthold. Men det tar tid å bygge ut dette tilbudet.