Elisabeth Engum er lektor ved Bjørgvin videregående skole og elsker fjellet og naturen. Hun har brukt flere år av livet sitt med å leke med vinden over vestlandet i ekstremsporten paragliding.
For et par år siden solgte hun utstyret og bestemte seg for å ta en god pause fra flygingen. Kanskje for godt.
- Opplevelsen var blitt litt forringet. Noen av de flotteste minnene jeg har er fra flygingen. Men noen er også de mest skremmende, forteller Elisabeth Engum.
På toppen av et fjell
Etter å ha sett en paraglider leke seg på det afrikanske kontinentet, tenkte hun at dette så helt fantastisk ut.
En tid etter traff hun barndomsvennen Fridtjov Konglevoll som drev med paragliding. Som tenåringer hadde hun lært ham å spille saksofon. Nå ville han gjengjelde tjenesten og ta henne med på en tandemtur med paragliding. Etter flyveturen med Fridtjov var hun solgt.
- Vi var i over nitti minutter i luften over Ulriken den første gangen. Jeg hadde bare sannsynligvis den beste, første paraglidingturen man kan ha, sier Engum.
Fløy over hele Norge
Etter denne turen tok Engum kurs og ble svært aktiv i miljøet. Hun var med på stevner og fløy over hele Norge. Hun ble godt motatt i miljøet, og ble lidenskapelig opptatt av sporten.
Så skjedde det noe svært dramatisk, hun og en annen paraglider krasjet i luften.
- Noen av de flotteste minnene jeg har er fra flygingen. Men noen er også de mest skremmende.
- Det er enhver paragliders mareritt, forteller Engum.
Det gikk bra med henne etter uhellet, og hun kom seg i luften. Men en tur i Spania med nytt utstyr ga henne et ublidt møte med landjorden. Hun knakk ankelen.
- Ting begynte å bli litt småubehagelig, forteller Engum.
Tapet av en venn
Fredag 19. januar 2007 omkommer Fridtjov Konglevoll i en mikroflyulykke. Dette gjorde sterkt inntrykk på Elisabeth Engum.
- Det var han som fikk meg til å fly. Men jeg visste det at hvis han kunne fått bestemme, ville han ikke at noen skulle slutte å fly på grunn av ulykken han hadde. Men det gjorde det enda vanskeligere for meg å komme i gang igjen, forteller Engum.
I 2008 opplevde Engum at nok en kamerat var i en dramatisk ulykke og skadet seg stygt. Hun prøvde å komme seg i luften igjen i sommeren i 2008, men det ble vanskelig.
- Jeg ville det kanskje ikke nok, var kanskje for redd, vanskelig å si. Jeg tenkte at jeg ikke trengte å gi opp paraglidingen for godt, men der og da klarte jeg ikke å prioritere dette. Paraglidingen er der, så jeg kan gå tilbake til det. Men akkurat da følte jeg at dette ikke var riktig der og da. Jeg valgte å selge utstyret, forteller hun.
Møtene under himmelen
Engum elsker fjellet og naturen, og det hender hun kaster noen stjålne blikk mot himmelen på turene sine og analyserer vindene som blåser over Vestlandet. Selv om naturopplevelsen og beherskelse av teknikk i paraglidingsporten er givende, er det menneskene hun har møtt som har betydd mest.
- Jeg tror det er de menneskelige møtene som har gitt meg størst verdi til dagen. Det å møte så mye forskjellige folk, som alle har denne felles gleden, en glede som er så sammensatt, og likevel så enkel og fantastisk, forteller hun.
KOMMENTARER Våre regler