Her har de funnet ungdomskilden

Ved å trene regelmessig holder denne gjengen alderdommen på avstand.

Med blikkene til 45 lettkledde damer og tre røslige karer festet på seg, trasker Tor Øyvind Tennebø taktfast langs bassengkanten. Armene padler i løse luften, blikket speider utover klorvannet.

- Mil etter mil etter miiil, synger Jahn Teigen.

Lange skritt blir erstattet av korte hopp, padlingen blir kjappere. Badenymfene i bassenget henger med så godt de kan. Temperaturen i det allerede oppvarmede bassenget stiger. På bakerste rad kastes badehetten. Det bøyes og tøyes, bokses og sparkes. Gjengen i vannet holder koken, men Tennebø blir sliten, og avløses av Anita Fredheim.

Sammen med Mona Klett utgjør de trioen som er instruktører i vanngymnastikk i Stemmemyren svømmehall hver onsdag morgen. De har frivillig utdannet seg til instruktører gjennom kurs i regi av Norges Svømmeforbund, og deler på å gjøre jobben i tillegg til alle andre oppgaver de har som ansatt i Idrettsservice i Bergen kommune.

- Slipper å spise medisin
Onsdagene er blitt et høydepunkt, ikke minst for mosjonistene i bassenget, der kvinner i pensjonsalder utgjør hoveddelen av deltakerne.

- «Jentene mine», kaller Tennebø dem. Han tar godt vare på dem, men går ikke av veien for å presse dem litt.

- En gang måtte vi ut og hente en av dem. Det kan gå litt hardt for seg, sier Tennebø. Pensjonistene ser ikke ut til å ha tatt skrekken. De er hellig overbevist om at deres aktive livsstil er årsaken til at de er friske og fulle av energi.

- Jeg føler meg veldig frisk – jeg tar ikke en tablett. Å sitte stille er det verste man kan gjøre. Jeg har selv jobbet som hjelpepleier og sett hva det kan gjøre med folk å ikke være i aktivitet, sier Marit Rølvåg (73). Hun og ektemannen Dagfinn lever et aktivt liv med daglige turer, vanngymnastikk og bygdedans.

- Så dere er i god form?

- Tja, jeg slipper i alle fall å spise medisin, sier Dagfinn.

Mange inaktive pensjonister
I følge Statistisk sentralbyrå vil det frem mot 2060 skje en dobling i antall personer over 67 år. I fjor talte denne gruppen 625.000, mens den er ventet å øke til 1,5 millioner om 49 år. Samtidig viser studier at antallet som tilfredsstiller den anbefalte dosen fysisk aktivitet i uken, synker betraktelig etter fylte 70 år. I en undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fra 2004 kommer det frem at 45 prosent i alderen 65 til 80 + ikke er fysisk aktive i det hele tatt.

Anette Hylen Ranhoff, professor i geriatri (aldersmedisin) ved Universitet i Bergen og forfatter av boken Godt liv - helsehåndbok for eldre, mener det er mye å hente på å være fysisk aktiv.

- Generelt er helsegevinsten ved fysisk aktivitet ganske stor og antageligvis en metode som burde vært brukt mer, sier professoren, som også er leder for Kavlis forskningssenter for aldring og demens. Hun viser til en rekke studier av styrketrening, balansetrening og fysisk aktivitet i form av lett anstrengende aktivitet tre ganger i uken.

Føre var

- Hvis man driver med fysisk aktivitet over lengre tid forebygger man en rekke sykdommer. Dersom man har en sykdom, går det ofte bedre hvis man greier å være litt aktiv heller enn inaktiv. Det gjelder for eksempel demens, parkinsons og hjertesykdommer. Her er det helt klart holdepunkter for at tilstanden kan bli bedre ved fysisk aktivitet, sier Ranhoff.

Ifølge Helsedirektoratet er fysisk aktivitet en viktig forebyggende faktor når det gjelder tidlig død, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, overvekt og fedme, type 2-diabetes og enkelte kreftformer. Regelmessig fysisk aktivitet bedrer også mental helse og er helt nødvendig for muskel-, skjelett- og leddhelse, står det i Helsedirektoratets rapport om fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge i 2008 og 2009.

Ser på trim som en jobb
Gjengen i svømmehallen har definitivt funnet sin ungdomskilde. Ingrid Erstad (83) har trimmet her i 25 år. Først trening i sal, der ektemannen var instruktør, nå vanngymnastikk med påfølgende sosialt vaffel - og kaffetreff.

- Det er så viktig å holde seg i form. Dette kan rett og slett ikke verdsettes nok. Vi pensjonister kan se på trim som en jobb, det er forebyggende arbeid på sitt beste, sier Erstad mellom kaffeslurkene. Timen er over, det er tid for prat og hygge med noe attåt, før alle tusler hver til sitt.

Vel tilbake på kontoret ringer telefonen. Det er Ingrid Erstad igjen.

- Jeg glemte å si en viktig ting: Hadde det ikke vært for de tre fantastiske instruktørene, hadde vi ikke hatt noen trim. De er så skjønne, vi er så glade i dem. Ja, det var bare det jeg måtte si. Pass på å få det med i avisen!

Liker du å trene i vann?