– Vi tipper over til det hysteriske

Fokuset og betydningen av trening i enkelte grupper har nådd et nivå som heller mot usunt, mener doktorgradsstipendiat Siri Marte Hollekim ved K.G. Jebsen Senteret ved CERG, NTNU.

- Det kan tippe over fra å være helsefremmende til å være usunt når man finner seg selv full av stress fordi man ikke har fått trent. Jeg har ingen tro på at det er helsefremmende å stresse av gårde for å presse inn en tur på helsestudio. Eller å løpe heseblesende på tredemøllen samtidig som den dårlige samvittigheten gnager fordi man egentlig skulle ønske seg mer tid til å være mer sammen med barna, sier Hollekim.

Hun legger til:

- Hvis foreldrene er helt skrullete opptatt av å trene og å være kjempesunne hele tiden, tror jeg ikke vi formidler helse til ungene våre. Og hvis alle skal bli birkebeinere, tror jeg vi mister mange fra å sette i gang helsefremmende bevegelse. Det er de som aldri tror de vil greie å oppnå det naboen gjør og mister motet før de begynner.

Sunnhetspresset

I går skrev Sprek om treningsavhengighet.

Les også

Er du avhengig av trening?

Kjetil Lunde trener 800 timer i året. Test her om du er i faresonen for å bli treningsavhengig!

Hollekim synes først og fremst mediene må tone ned trenings- og sunnhetspresset, deretter tror hun det er på tide at vi tenker over vårt forhold til trening. Hun savner at flere voksne går ut i hagen for å leke med ungene sine i stedet for å dra på et treningssenter for en økt på tredemøllen. For du kan bli like andpusten i lek også samtidig med at du formidler bevegelsesglede til ungene. Det trenger ungene å oppleve, understreker hun.

- Med hensyn til treningspresset vi har på oss fra omgivelsene hver dag, så kan vi være i ferd med å tippe over til det hysteriske. Jeg opplever at flere og flere har et tvangsaktig forhold til trening. Det er for mye av det gode. Vi har mistet mye når vi tar taxi til treningssenteret for å rekke treningen. Og det skjer, dette er en historie fra virkeligheten, sier Hollekim.

To-tre ganger i uken

Hun er trebarnsmor, over gjennomsnittet opptatt av trening, forsker på området og tidligere toppidrettsutøver i judo. I tillegg er hun samboer med den mangeårige Rosenborg-spilleren Roar Strand.  

- Jeg elsker å trene og skulle gjerne trent mye mer enn jeg gjør i dag, fordi jeg nyter å bevege meg. Men jeg har erkjent at for å få balanse og ro i hverdagen min, og for å være fornøyd med meg selv, må jeg være fornøyd med mindre enn det såkalte optimale. Jeg har måttet gå mange runder med meg selv for å erkjenne at det er godt nok med 2–3 ganger i uken. Ja, noen ganger er det godt nok med en gang i uken, sier Hollekim.

Hun har fulgt Sprek-bloggeren Maratonmannen i over et år mens han har gått ned 35 kilo.

For du må ikke misforstå: Hun brenner for at vi skal bevege oss.

Viktig med bevegelse

- Bevegelse er viktig for folkehelsen. Men vi må ikke pålegge folk dårlig samvittighet. Litt er nok. Det er masse helse i litt. Vi vet at mye mindre tid til trening enn det mange tror er det optimale, er nok. Jeg har ikke tid til å trene i henhold til avisenes tabloidoverskrifter hvor vi skal miste x antall kilo fett i løpet av få uker, hvor vi bør få sprettrumpe og hvor vi skal gjøre ditt og datt for at vi skal kunne måle oss med de beste.

Hun legger til:

– Først og fremst er det ikke viktig med sprettrumpe eller andre estetiske grunner for å trene. Jeg har ikke tid til å tenke sånn, jeg tror det stresser mer enn det skaper balanse og livsglede.

Samboeren Roar Strand har også opplevd noe av det samme.

- En dag forleden kom han hjem og var overlykkelig over å ha fått en herlig tur opp bakken til huset med barnevognen. Han så plutselig verdien i denne aktiviteten, sier Hollekim.

- Hvor går grensen?

– Hvor går grensen for hva som er nok trening?

– Det kommer helt an på. En som sitter hele dagen på jobb vil dra store helsemessige fordeler av å sørge for ikke å sette seg i sofaen når han eller hun kommer hjem. Det er supert om kontorarbeideren greier å bli andpusten 2–3 ganger i uken og koser seg med å bevege seg i stedet for å sitte i sofaen etter jobb – men han bør ikke på død og liv kalle det trening.

Litt er nok

Hvis du har en aktiv hverdag kan du være fornøyd med enda mindre.

– Men også her er det lurt å «overbelaste» systemene i kroppen slik at man blir andpusten iblant. Med hensyn til hjerte- og karsystemet er det for eksempel ikke tvil om at trening i form av å bli andpusten er viktig. I den andre enden ser man også at ekstremt mye høyintensitetstrening blant middelaldrende som har fått treningskick ikke bare behøver å være positivt, sier Hollekim.

I dag har hun kommet så langt at hun er fornøyd med det hun får til.

– Jeg orker ikke å være stresset om en treningsøkt går forbi meg. Jeg vil kjenne etter og være fornøyd med den jeg er og det jeg får til. Jeg vil være et godt forbilde for ungene mine, lære dem bevegelsesglede i aktivitet sammen. Det er det viktigste for meg. Jeg vil gi dem en forutsetning for å være aktive og glade og friske mennesker når de blir voksne, sier hun.

Les også

Bagatelliserer treningen

Treningsavhengige vil ofte bagatellisere hvor altomfattende treningene er blitt for dem.